Meld skaden når den oppstår
Meld til kommunen via Altinn dersom skade direkte forårsaket av klimatiske forhold har oppstått eller vil kunne oppstå:
Forhåndsvarsel om produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon (melding)
Kommunen skal kontrollere en del av tilfellene når skaden er der.
Send søknaden innen 31. oktober
Selve søknaden kan du sende inn senere, dersom du vurderer at produksjonssvikten i vekstgruppen totalt for årets sesong er mer enn 30 %.
Søknadsfrist er 31. oktober. Informasjon og lenker til søknadsskjema finner du på nettsiden til Landbruksdirektoratet:
Tilskudd ved produksjonssvikt – planteproduksjon
Tilskudd ved svikt i honningproduksjon
Fyll ut søknaden nøye, og bruk kommentarfeltene til å forklare.
Søknaden går til kommunen, som sjekker opplysningene. Det er Statsforvalteren som behandler søknaden og fatter vedtak.
Ordningens avgrensninger
- Tilskudd gis bare når klimabetinget avlingstap er over 30 % av gjennomsnittsproduksjonen i vekstgruppen.
- Bare produksjonssvikt som følge av direkte klimaskader er tilskuddsberettiget, ikke indirekte følger som f.eks. ugras, plantesykdommer og skadedyr.
- Tilskudd gis for svikt i avling på rot, ikke for tap etter høsting, f.eks. under tørking eller lagring.
- Foretaket må gjøre det en kan for å begrense skaden og berge avling. I intensive produksjoner på tørkeutsatt jord er vanning forventet.
- Maksimal utbetaling er 900 000 kr for honningproduksjon og for vekstgruppene grovfôr og korn og annet frø til modning og 1 800 000 kr for vekstgruppene frukt, bær, poteter og grønnsaker.
- Den nedre grensen for utbetaling av tilskudd er 5 000 kroner i samlet utbetaling til foretaket.
- Satser for ulike vekster går fram av Jordbruksavtalen: Jordbruksoppgjøret – regjeringen.no
- Ordningen gjelder bare foretak som har rett på produksjonstilskudd på skadetidspunktet.
30 % egenandel i tilskuddsberegningen
Tilskudd ved produksjonssvikt gis foretak som har svikt i avling på rot av mat- og fôrvekster i forhold til gjennomsnittsavling i vekstgruppen.
30 % egenandel og avlingen i skadeåret blir trukket fra.
Sum tilskudd beregnes ut fra fortakets areal og gjeldende sats for veksten.
Planteproduksjon for salg
Foretakets gjennomsnittsavling i vekstgruppen beregnes ut fra dokumentert salg av avling fra de siste sju vekstsesongene. De to dårligste og det beste året, kan eventuelt tas ut dersom foretaket har hatt produksjonen i minst sju år.
Vekstgruppene er bær, frukt, grønnsaker, korn og annet frø til modning, poteter og grovfôr salgsproduksjon.
Husk å legge ved regnskapsdokumentasjon for mengde avling. Fører du regnskapet selv, må regnskapsutskriftene attesteres av autorisert regnskapsfører/revisor. Du kan ettersende dokumentasjon via Altinn, se brukerveiledning for å laste opp dokumenter i søknadssystemet.
Mer veiledning fra Statsforvalteren i Agder:
Tilskudd ved produksjonssvikt – salgsproduksjoner – informasjon til søker (PDF)
Grovfôr i foretak med husdyr
For foretak som produserer grovfôr til egne husdyr blir tilskuddet i utgangspunktet regnet ut på grunnlag av fastsatt normavling per dekar for kommunen arealet ligger i, se sats- og beregingsforskriften § 14.
Kommunen og Statsforvalteren vurderer om deler av avviket fra normen skyldes annet enn årets værforhold og justerer tilskuddet for dette. Andre årsaker til at avlingen ligger under norm kan for eksempel være beliggenhet, ekstensiv drift, gammel eng, beiting, gjenlegg, svak gjødsling og lav pH. Gjødslingsplan inkl. jordanalyser, ev. gjødseljournal laster du opp i søknadssystemet.
Om et foretak normalt har høyere avlingsnivå enn normen, har vi ikke anledning til å ta hensyn til dette. Beregningen blir basert på normavling.
Det er nyttig om du i søknaden anslår foretakets avlingsnivå i skadeåret i forhold til et normalår. All avling fra fulldyrka og overflatedyrka arealer, både slått og beiting, skal regnes med. Arealer klassifisert som innmarksbeite i Gårdskart er ikke med i denne tilskuddsordningen. Se mer om dette under beite- og fôringslogg.
Kommunen kommer ut ved innsett til høsten for å måle opp fôrlager / telle rundballer. Beregning av rundballeavlingen tar utgangspunkt i at en rundball med grassufôr inneholder 160 FEm og at en ball høyensilasje (>50 % tørrstoff) inneholder 250 FEm. Individuell fastsetting kan gjøres ved >15 % avvik og dokumenteres ved representative fôranalyser og vekt av et representativt utvalg rundballer.
Les mer i kommentarer til sats- og beregningsforskriften, §§ 8 og 9.
Beite- og fôringslogg
Det er viktig at du som har grovfôrdyr fører logg over dyr på beite, tilleggsfôring og nullbeiting gjennom sesongen. Dette er for å skille mellom hva som skal inngå i skadeårets avling i søknaden og hva som skal holdes utenfor.
Husdyrs grovfôropptak fra fulldyrka og overflatedyrka arealer skal regnes med i årets avling. Dyreslag, antall dyr og dager føres i beite- og fôringsloggen både for beiting og nullbeiting/direktefôring.
Fôropptak fra innmarksbeitearealer og utmarksbeite skal ikke med i foretakets avling i skadeåret. Derfor må vi på blanda beite ha prosentanslag over dyrenes grovfôropptak fra dyrka areal. Diskuter gjerne anslag med kommunen.
Innkjøpt grovfôr og fjorårets rundballer som gis til dyr som beiter på dyrka areal, må spesifiseres. Dette skal ikke med i årets avling hos foretaket. Antall rundballer eller prosentfordeling av dyrenes grovfôropptak kan oppgis.
Husk å ha kontroll på hvor mange rundballer fra årets avling som er oppfôra før oppmåling av fôrlager / telling av rundballer.
Skjema med forklaring der du kan føre beite- og fôringslogg finner du under dokumenter og her:
Beite- og fôringslogg (ODT – skrivbar fil)
Beite- og fôringslogg (PDF – til utskrift)
Normer for bereging av fôropptak, se sats- og bergningsforskriften § 15.
Honningproduksjon
Ordningen gjelder også ved svikt i honningproduksjon. Foretakets gjennomsnittsproduksjon beregnes ut fra dokumentert honningproduksjon i kg per bikube i produksjon tre av de siste fire sesongene.
Kravene til regnskapsdokumentasjon er som for planteproduksjon for salg.