Fylkesmannen foreslår 5 kommuner basert på dagens regionråd

Kommunereformens mål og kriterier betyr store kommuner som langsiktig løsning

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 02.09.2016

Stortinget vedtok våren 2015 at "Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016." I oppdragsbrevet fra statsråd Jan Tore Sanner står det at  «… Fylkesmennene skal gi et råd om framtidig kommunestruktur i fylket … innen 1. oktober».

Stortinget har vedtatt fire hovedmål for reformen. Regjeringens ekspertutvalg har gitt ti kriterier rettet mot kommunene, og kommet med to konkrete anbefalinger om hvilken kommunestruktur som vil være best egnet til å nå målene. Det Fylkesmannen nå gjør, er å anvende disse mål, kriterier og anbefalinger på dagens virkelighet i Agder, i kombinasjon med vår erfaring og lokalkunnskap, for å se hvilken kommunestruktur dette leder oss til. Avveiingen mellom disse mer faglige vurderingene og resultatet av de lokale prosesser gjøres av Stortinget som øverste folkevalgte organ.

De oppgavene kommunene har ansvaret for allerede i dag, krever et stort befolkningsgrunnlag for å klare oppgavene på en god måte alene. Det er derfor et tankekors at 12 av våre 30 Agder-kommuner har mindre enn 2.500 innbyggere, uten at reisetiden i dag er spesielt lang de fleste steder. De 15 minste kommunene har 11 % av samlet innbyggertall. Bare de de tre største byene har over 20.000 innbyggere, og disse tre har over halvparten av befolkningen.

Ekspertutvalget anbefaler at kommunestrukturen bør nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Dette slår inn tungt på Agder. Alle 7 kommunene i Kristiansandsregionen er tett integrert, det samme gjelder Arendal og Froland, samt langt på vei også Grimstad og Tvedestrand. Lindesnes og Marnardal pendler mye til Mandal, og Bygland til Evje og Hornnes.

Alle de 30 kommunene på Agder er i dag med i et av de 5 faste interkommunale regionrådene. Disse samarbeidene er bygget opp over tid, og er i dag svært omfattende. Ordningene representerer en stor økonomisk verdi, og er sammen med øvrig interkommunalt samarbeid avgjørende for kvalitet og omfang på tjenestetilbudet til innbyggerne på Sørlandet. De 5 regionene har geografiske grenser som er innarbeidet, og virker fornuftige og praktiske, og som i stor grad stemmer over ens med ulike objektive kriterier som pendling mm.

Det er vår vurdering at det interkommunale samarbeidet er av helt vesentlig betydning på Agder. Fylkesmannen legger til grunn at størrelsen på det interkommunale samarbeidet som er vokst fram er en klar indikator på hvor store nye kommuner må være for at de skal kunne erstatte interkommunale ordninger uten å svekke tjenestekvaliteten eller effektiviteten i produksjonen. Vi ser dette som et selvstendig og sterkt argument for at nye kommuner må ta utgangspunkt i de faste interkommunale regionsamarbeidene. Andre løsninger, som parvise kommunesammenslåinger, vil ikke monne tilstrekkelig i innbyggertall, og vil i liten grad kunne erstatte interkommunalt samarbeid eller løse areal- og transportmessige utfordringer.

Det å ta tilbake oppgaver fra interkommunale ordninger til egen drift i nye større kommuner er et demokratisk framskritt, fordi det gir kommunestyret mer direkte og helhetlig styring med budsjett og tjenester. Derfor er dette også en viktig del av demokrati-målsettingen.

Oppsummert – Fylkesmannens ideelle langsiktige løsning

  • Kommunene på Agder er generelt svært små – tjenestekvalitet, effektivitet og økonomisk stabilitet tilsier betydelig større kommuner.
  • Effektiv størrelse for drift av ulike kommunale tjenester avspeiles i de faste interkommunale regionsamarbeidene.
  • De konkret anbefalingene fra ekspertutvalget om hverdagsregioner slår inn i betydelig grad på Agder.
  • Hensynet til å oppnå en helhetlig og balansert kommunestruktur som gir mulighet for å videreføre generalistkommuneprinsippet, samtidig som kommunene får nye oppgaver i framtida, tilsier at ingen små distriktskommuner får stå alene utenfor de nye store kommunene.
  • Dette innebærer – prosess:
    • Fylkesmannen anbefaler 5 kommuner, alternativt 6-8, som den samfunnsmessig ideelle løsningen for Agder.
    • Dette bør være det langsiktige målet som man arbeider i retning av.
    • De sammenslåinger man vedtar nå bør ikke være i motstrid med dette langsiktige målet.
  • Dette innebærer – konkretisering:
    • Hele Knutepunkt Sørlandet går sammen til en kommune. En todeling med K5 og Vennesla/Iveland er en akseptabel til nærming.
    • Arendal, Froland og Grimstad danner kjernen i en ny kommune, og Tvedestrand, Vegårshei og Åmli går med i denne. Risør og Gjerstad kan danne egen kommune eller gå sammen med de 6 andre.
    • Mandal, Lindesnes og Marnardal går sammen. Audnedal kan velge om de vil være med her eller gå til Lister. Åseral kan velge å gå med her eller å gå til Setesdal.
    • Det etableres en stor Listerkommune bestående av de 6 faste kommunene.  Audnedal og ev. hele eller deler av Lund kommune kan bli med hvis de selv foretrekker dette alternativet.
    • Det etableres en stor Setesdalskommune bestående av de 4 faste kommunene.   Åseral kan bli med her om de selv foretrekker dette alternativet. En to-deling med forpliktende samarbeid kan vurderes.

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder tilrår at kommunereformen videreføres for samtlige av våre kommuner i neste Stortingsperiode. Dette arbeidet bør ta utgangspunkt i en framtidig kommunestruktur med 5 store kommuner basert på dagens regionråd. Tilpasninger med 6-8 kommuner bør kunne vurderes i den videre prosessen.

Fylkesmannen mener at Nye Lindesnes kommune (3), Nye Kristiansand kommune (K5) og Vennesla /Iveland er modne løsninger som vi anbefaler at Stortinget vedtar nå. Alternativt kan K3 med Søgne, Songdalen og Kristiansand være et konstruktivt første skritt som opprettholder momentet i reformen i Kristiansandsregionen. Fylkesmannen legger da til grunn at dette er løsninger som er i tråd med et omfattende, langvarig og økende interkommunalt samarbeid, som det var utarbeidet intensjonsavtaler for, og at disse avtalene hadde stor oppslutning i de aktuelle kommunestyrene før folke-avstemningene.

Den frivillige sammenslåingen av Lyngdal og Audnedal kan vedtas nå, med den klare forståelsen at Lyngdal bør være en del av en stor Listerkommune når denne etableres.