Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Du grønne glitrende tre, god dag!

I disse dager omsettes det 1,8 millioner juletrær til en samlet pris på ca. 1 milliard kroner. Norske juletreprodusenter står for nær 85 % av markedet, og på Agder er juletrenæringen i vekst.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 18.12.2015

Lokal næring i vekst
Leder i Agder juletre, Ola Sløgedal, kan fortelle om en næring som lokalt er i vekst. Agder juletre er en sammenslutning av lokale juletreprodusenter og teller i dag 54 medlemmer. I dag finner flesteparten av trærne veien inn i de norske hjem, men Sløgedal ser muligheter for eksport av enkelte juletresorter til et betalingsvillig europeisk marked.

- I Norge har vi mulighetene til å produsere juletrær av sorten fjelledelgran. Dette er en juletresort som det er økende etterspørsel etter, samtidig som sorten egner seg bedre til produksjon i Norge enn for eksempel Danmark, som er store på juletreproduksjon.  

Dedikert produsent
Sløgedal viser oss rundt på gården sin, Skogen, i Marnardal, hvor han har dyrket juletrær siden 1992. Det 50 dekar store feltet er blant annet gjerdet inn for å holde rådyr, elg og hjort vekk fra å beite på juletrærne, og det er anlagt kjøreveier og redskapsbu.

I tillegg til det 50 dekar store område som Sløgedal produserer juletre på, kommer produksjon av gran og furu som på gården drives i kombinasjon med skogsdrift. De beste trærne plukkes ut til juletre og det resterende slippes opp til skog.

- En litt arbeidsom, men veldig miljøvennlig form for produksjon, sier Sløgedal.

- Utfordringen for oss produsenter er at produksjonen er langsiktig, og det tar 8-12 år før treet er klart for salg. Produksjon av juletrær er intensivt og har et gartneripreg over seg, det skal plantes, ryddes, gjødsles og klippes. Hvert enkelt tre trenger for eksempel stell 40-50 ganger i løpet av sitt 10 år lange levetid, før de selges. Da sier det seg selv at kvaliteten må være god, ellers blir det et minusforetak. Kundene er stadig mer bevisste på kvalitet, og kan man ikke levere dét, så har man ikke noe produkt å selge, forteller Sløgedal.

Sløgedal har i disse dager startet motorsaga, og ca. 1500 trær hugges fra nå av og frem til han starter utsalg 14 dager før jul. Det er hardt arbeid og armene får kjørt seg. I år er heldigvis været mild og snøen har uteblitt, det letter arbeidet.

Stressreduserende og miljøvennlig

John-Anders Strande, daglig leder i foreningen Norsk juletre, ser ingen tegn på at naturlige juletrær taper marked i forhold til kunstige juletrær. Flere undersøkelser viser at rundt 20 % av kundene velger plast-trær.  

- For det er faktisk slik at hvis et plast-tre, som er et oljebasert produkt, skal være like miljøvennlig som et naturlig juletre, må du bruke det samme plast-treet i hele 20 år. Det kan bli vanskelig å oppnå, når undersøkelser viser at gjennomsnittlig levetid på et plast-tre er 4,5 år, sier han.

Noen velger plast-trær grunnet allergi. I så fall kan både et juletre av furu og av edelgran være et allergivennlig alternativ, dersom man ønsker et naturlig tre. Allergikere kan også dra nytte av å spyle juletreet før det tas inn, da vasker man vekk pollen og annet som har lagt seg på nåler og greiner.

- Ved å kjøpe naturlige juletrær støtter man ikke bare en bærekraftig og miljøvennlig næring som gir arbeidsplasser i distriktene, i tillegg viser forskning at det kan være stressreduserende med ekte planter i stuen. Nettopp det er kanskje ikke så dumt midt i julestria, avslutter Strande.

Tre tips fra juletreprodusenten

La juletreet få en forsiktig overgang fra utetemperatur til innetemperatur, gjerne i en kjeller.

Skjær en ny snittflate på juletreet før du setter det opp, dette gjør at treet lettere tar til
seg vann og drysser mindre.

Første gang juletrefoten fylles med vann kan du med fordel bruke kokende vann. Sitronbrus, sukkervann, blomsternæring og lignende brukes av mange som god næring til treet.