Må styrke tilbudet til yngre med demens
Demensomsorgen i kommunene er god i Trøndelag, men det er områder som bør styrkes. Samtidig viser forskning at flere enn før lever med demens og antallet vil øke i årene fremover i Trøndelag.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
En kartlegging gjort av Statsforvalteren i Trøndelag innen demens viser at demensomsorgen i kommunene er god. Men det er områder som bør styrkes, blant annet tilbudet til yngre med demens.
- Det er ingen tvil om at tilbudet til yngre personer med demens er alt for dårlig i Trøndelag. Statsforvalterens kartleggingsundersøkelse i desember 2020 og januar 2021 viste at hele 77 prosent av kommunene i Trøndelag ikke har et tilrettelagt dagtilbud til denne pasientgruppen. Her er det behov for en betydelig styrking av innsatsen, sier Kenneth Ledang seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Trøndelag.
Frem til i dag har det vært få eller ingen egne dagtilbud til denne brukergruppen. Samtidig viser undersøkelsen at kommunene har jobbet aktivt med å få på plass en bedre demensomsorg. Av 38 trønderske kommuner har 31 kommuner opprettet egne «Hukommelsesteam». Hukommelsesteam er et lavterskeltilbud, som tilbyr råd og veiledning ved mistanke om demens.
Tøft å leve med demens
Å få demenssykdom før fylte 65 år innebærer en ekstra belastning for den som rammes ved at man må tre ut av arbeidsliv og ved at mange fortsatt har omsorg for hjemmeboende barn. Er du pårørende til en partner eller forelder med demenssykdom, innebærer det en ny omsorgsrolle som kan være tøff å stå i.
Derfor er det ekstra viktig å få på plass et bedre tilbud.
- Fylket vårt består av mange små kommuner. Derfor er det forståelig at disse kommunene har særlige utfordringer forbundet med å etablere egne dagtilbud for disse personene. Kanskje dreier det seg om 1-3 personer i samme kommune. En mulig løsning er da å tenke interkommunale tilbud, sier Ledang.
Han påpeker også at det offentliges samarbeid med frivilligheten er en ofte ubenyttet ressurs.
- Mange lokale lag og foreninger både evner og ønsker å spille på lag med helse- og omsorgstjenesten når det gjelder dagtilbud, også for yngre personer med demens, sier Ledang.
Trøndelag ligger godt an i forhold til resten av landet, og Ledang berømmer det gode arbeidet til Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Verdal og Åfjord og Nasjonalforeningen for folkehelse i Trøndelag.
- De har vært forbilledlige og aktive pådrivere på fagsida og bistått kommunene i utvikling av gode tjenester og tiltak. Statsforvalteren har et nært samarbeid med begge disse organisasjonene i oppgaveporteføljen på demensområdet, sier Ledang.
Flere lever med demens og antallet øker
Nylig lanserte Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og Helse forskningsresultater som viser at det er betydelig flere med demens i Trøndelag enn det man har antatt. Tallet vil også øke i årene fremover. Det får konsekvenser for de kommunale tjenestene.
- Dette betyr at kommunene må tenke langsiktig og bredt i demensomsorgen. Når jeg sier langsiktig, så mener jeg at demensomsorgen må vies særlig oppmerksomhet i det kommunale planarbeidet fremover. Når jeg mener bredt, så vil vi som samfunn være helt avhengig av at det offentlige søker mer samarbeid med det private. De gode og velfungerende tilbudene ligger oftest utenfor det som helse- og omsorgstjenestene både klarer og har ansvar for, sier Ledang.
Befolkningen i fylket er eldre enn gjennomsnittet i Norge, og har derfor også en høyere andel av demens. I 2030 vil andelen med demente i Trøndelag være 2.53 prosent, det er en økning med 32.46 prosent.