Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Særlig verdifull sørtrøndersk natur

Har du tenkt på hva som er typisk sørtrøndersk natur? Har vi natur i fylket vårt som de ikke har ellers i landet eller i verden? Ja det har vi!

Vet du at det finnes regnskog i Sør-Trøndelag? Trøndersk regnskog som nesten bare finnes på kysten vår! At de mest mangfoldige myrene i verden finnes i Trøndelag og at oreskogen langs de store vassdragene våre har like stor fugletetthet som tropisk regnskog?

Jøldalen. Foto: Beate Sundgård.
Kystgranskogen, trønderske myrer, rike strandberg langs Trondheimsfjorden, kalkrike fjellområder i Oppdal, edelløvskogen, kystlyngheia og naturen i og langs Gaula er særlig viktig for mangfoldet i sørtrøndersk natur og er noe av det som gjør Sør-Trøndelag til Sør-Trøndelag!

Trøndersk regnskog – unik i verden!
Kystgranskog finnes med unntak av få andre steder i Europa nesten bare i Trøndelag! Åfjord, Roan, Osen, Bjugn og Rissa er de store regnskogskommunene. I denne nordlige regnskogen finnes svært mange lav- og sopparter som ikke finnes så mange andre steder i verden. Vi har derfor et særlig ansvar for denne naturtypen.

Det er det kjølige og fuktige klimaet uten alt for mye frost, som skaper slik skog. Typiske arter som finnes i denne norske regnskogen er lungenever, gullprikklav og blåfiltlav.

Løvtrær er viktige i kystgranskogen. Foto: Beate Sundgård.
Kystgranskogen trues av skogsdrift
Kystgranskogen er en sterkt trua naturtype og forsvinner den fra Trøndelag, ja da forsvinner den fra verden! Kystgranskogen vokser ofte der det er næringsrik jord, leirjord og marine avsetninger. De kystgranskogområdene som ligger i lavlandet er derfor attraktive skogbruksområder og slik skog har vært utsatt for mye hogst. Kystgranskogen er sårbar for hogst fordi den trenger jevn tilgang på fuktighet. Hogst åpner opp og tørker ofte ut kystgranskogen.

Det er viktig at vi setter igjen nok områder med urørt kystgranskog fordi mange arter bare lever her og fordi Trøndelag er det viktigste området for denne naturen i verden.

Spesielle «blomsterenger» på bergene langs Trondheimsfjorden
På bergene langs Trondheimsfjorden, særlig i Trondheim og Malvik vokser det mange og sjeldne planter som trefingersildre, vill-løk, vårmure, bakkeminneblom, norsk timian og mange moser. Rik berggrunn, varme sommertemperaturer og milde vintre skaper spesielle forhold som gir de rike blomsterengene på slike berg.

Kalkrike berg langs Trondheimsfjorden. Foto: Beate Sundgård.
Strandberg er blant de siste leveområdene for en del arter som trenger åpenhet og mye lys for å leve. Slike arter har vært vanlige i kulturlandskapet, men når slikt landskap gror igjen, er strandberg ofte eneste leveområdet for slike arter.

Nedbygging av strandsonen og ferdsel som ikke tar nok hensyn kan være en trussel for det rike mangfoldet på strandberg.

De mest mangfoldige myrene i verden finnes i Trøndelag!
Ingen myrer er som trønderske myrer! Ingen har så mange ulike planter og er så mangfoldige. Myr er typisk for Trøndelag. Jevn fuktighet gjennom hele året, lite fjell og flatt terreng gjør at det dannes mye myr. Flere av myrene i Trøndelag er på kalkrik grunn. Slik rikmyr, som det heter, har mange arter og det er mer rikmyr i Trøndelag enn ellers i landet. Rikmyr finnes flere steder i Sør-Trøndelag og særlig på Røros, i Forollhogna, Høllonda og i Trollheimen. Typiske arter i denne naturtypen er gulstarr, breiull, orkideene engmarihand, blodmarihand og lappmarihand og mange mosearter som for eksempel myrstjernemose og brunmakkmose. I Sør-Trøndelag finnes det også andre myrtyper som er mer sjeldne ellers i landet som slåttemyr og bakkemyr. Slåttemyr er ofte rikmyrer som fra gammelt av ble slått og brukt til mat til dyr. Slåttemyr er en sterkt trua naturtype fordi vi ikke lenger driver jordbruk på samme måte som før i tiden. Palsmyr er også en trua naturtype. Dette er myr med frost i tuene og som i Norge er mest utbredt i Finnmark og Troms. Slik myr finnes sjeldent i Sør-Norge med unntak av i Sør-Trøndelag, på Dovre.

Myrområder trues blant annet av skogsdrift. Grøfting og skogsbilvegbygging ødelegger og splitter myrflater.

Det er få kalkrike fjellområder i Norge, men noen av de finnes i Oppdal!
Sør-Trøndelag har relativt store områder med kalkrike fjellområder der det vokser spesielle planter som mogop, Oppdalsildre, høgfjellsklokke, norsk malurt og fjellvalmue. Slike områder finnes Trollheimen, Knutshø og fra Kongsvoll og ned mot Sunndal i Møre og Romsdal. Den sterkt utrydningstrua fjellreven og Europas eneste ville villrein lever også her. Det er særlig Oppdal som har disse rike fjellområdene. Utbygging og ferdsel truer denne fjellnaturen.

Kalkrike områder i Oppdal. Foto: Beate Sundgård.
I varme lier står sørtrøndersk edelløvskog – full av arter og med frisk alm
Edelløvskog er en særlig artsrik skogtype som finnes i Sør-Trøndelag blant annet i Orkdalen, for eksempel i Rønningen naturreservat i Meldal kommune. Edelløvskogen vokser i sørvendte bratte lier. Edelløvskogen i Sør-Trøndelag utgjør en nordlig grense for utbredelse av en del arter. Alm, hassel og brunrot er typiske arter i edelløvskog og den sjeldne planten moskusurt kan finnes her. Almesjuken som kan være et problem lenger sør, har ikke kommet hit til Trøndelag. De få arealene som er igjen av edelløvskog i fylket er derfor viktige og bør tas vare på.

Myske er en karakteristisk plante i edelløvskog. Edelløvskog er en svært artsrik natur som er viktig å ta vare på.


Rike sørtrønderske elver
Elvene er viktige for sørtrøndersk natur. I sørtrønderske elver lever det 60 ulike villaksstammer. Alle er tilpassa sin egen elv. Trondheimsfjorden er derfor sammen med Åfjorden nasjonale laksefjorder. 

Gaula er Norges tredje største laksevassdrag og det viktigste vassdraget for insekter i Norge!
Gaulavassdraget har vært et av Norges og verdens beste laksevassdrag og har ligget på topp tre i Norge både for fangst av laks og sjøørret. Over 90 trua insekter lever på elveører langs Gaula og den sterkt trua billen elvesandjeger er en av dem.Elvesandjegeren lever på sandbanker i de delene av Gaula der elva får renne fritt, danne svinger og flomløp og sette igjen sand og grus. At elver får renne fritt i landskapet uten for mange inngrep er svært viktig for å danne og opprettholde en rik elvenatur.

Langs Gaula og Orkla vokser det spesielle planter som klåved og mange trua små fjellplanter. Mye av den klåveden som finnes i Norge vokser nettopp langs disse elvene. Tindved er også en trua art som er sjelden i Norge men som finnes i Trøndelag blant annet i Gaulosen, langs Nidelva og langs på kalkrike berg langs Trondheimsfjorden.

Tindved. Foto: Beate Sundgård.
Oreskogen langs elvene våre har like stor fugletetthet som tropisk regnskog!
Langs de store elvene våre vokser det gråor og hegg der det fremdeles er plass til skog. Noen ser på slik skog som lite verdifull, men det er den slettes ikke, ikke for mangfoldet i naturen! Gråor-heggeskog har svært mange arter og har høy produksjon og er derfor svært viktig for fugl og vilt og for fisken i elva. De større trønderske elvene er de områdene i landet der det finnes mest slik skog.

Dessverre så trues vassdragsnaturen i Sør-Trøndelag av oppdyrking, flomsikring, nedbygging, vassdragsreguleringer og lite kantskog langs elvene.

Noen av de best bevarte kystlyngheilandskapene i Norge finnes i Sør-Trøndelag!
Øygruppen Tarva i Bjugn kommune er et av de best bevarte kystlynglandskapene i Norge. Kystlynghei er rester etter et menneskeskapt landskap som er flere tusen år gammelt. Dette landskapet består av røsslyng og grasdekte områder og er skapt av brenning og sauebeiting. Kystlynghei er en sterkt trua naturtype og sjansen for at den forsvinner er stor hvis vi ikke tar bedre vare på den. Mindre sau på beite på kysten, lite lyngbrenning og planting av sitkagran ødelegger dette åpne landskapet som er typisk for kysten vår.

Kystlynghei. Foto: Beate Sundgård.Ansvarlig for tekst og bilder: Beate Sundgård. Har du spørsmål så ta gjerne kontakt: fmstbsu@fylkesmannen.no.