Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Norsk regnskog

Vet du at det finnes regnskog på kysten vår? At slik nordlig regnskog bare finnes i Nordland og i Trøndelag? At mesteparten av denne skogen er hogd ned?

Bor du i Åfjord, Bjugn, Roan, Osen eller Rissa?
Ja da kan du være stolt over at det finnes en så sjelden og rik granskog der du bor! Det finnes lavarter i kystgranskog som knapt finnes andre steder i verden. Du og jeg, kommunene og skogbruket har derfor et stort ansvar for å ta vare på det som er igjen av kystgranskogen!

Det er 67 kjente lokaliteter med kystgranskog på Fosen. Åfjord er den viktigste regnskogskommunen med 35 områder med kystgranskog. I Bjugn er det 12 områder med slik skog, i Roan 10,  Osen 6 og i Rissa 4. Kystgranskogen vokser hovedsaklig i nordøstlige deler av Rissa og østlige deler av Bjugn, i hoveddalførene i Åfjord, Hoftstaddalen i Roan og opp Steinsdalen i Osen. Til sammen er det ikke mer enn mellom 8 og 10 kmmed slik skog i Sør-Trøndelag. Mellom 50 og 80 prosent av denne skogen er opp igjennom historien hogd ned. I alle fem kommuner er det opprettet naturreservat for å ta vare på skogtypen, men mange lokaliteter har ikke noe vern og kan forsvinne hvis vi ikke er bevisst på hvilke inngrep vi gjør i denne skogen.

Det finnes to typer kystgranskog
Sørtrøndersk kystgranskog er granskog med mye løvtrær som vokser i litt beskytta, nordvendte lier og i bekkekløfter og elvedaler. Mange av lavartene som kjennetegner den sørtrønderske kystgranskogen vokser på rogn, selje og gråor. Den nordtrønderske kystgranskogen er mer dominert av gran og finnes ofte i raviner på tidligere havbunn. De fleste lavartene som kjennetegner den nordtrønderske kystgranskogen vokser på grankvister nede i ravinene og ikke på løvtrær, slik som i kystgranskogen i Sør-Trøndelag. Denne nordtrønderske kystgranskogen finnes også noen få steder i Sør-Trøndelag, blant annet langs Norddalselva i Åfjord og Nordelva i Rissa.


Utbredelse av kystgranskog i Midt-Norge, basert på forekomst av karakterartene gullprikklav, trønderflekklav og granfiltlav. Grønt viser der den finnes spredt og rødt viser kjerneområdene. Kjerneområde 1: Hommelstødistriktet i Brønnøy, kjerneområde 2: Namdalen (og Høylandet), kjerneområde 3 Fosen nord - Fosnes, kjerneområde 4 Fosen sør. Kilde: Miljøfaglig utredning.

Åfjord – kystgranskogkommune nr 1!
Åfjord er den viktigste kommunen for kystgranskog på Fosen. Både antall lokaliteter og artsmangfoldet er stort. Både Stordalen og Norddalen har tidligere vært svært viktige områder for skogtypen og fortsatt er det igjen en del lokaliteter her. Et par av dem er vernet som naturreservat. I tillegg finnes en del lokaliteter fra indre deler av Skråfjorden, via Grytfjorden og videre mot nordøst og i Kvisladalen. Naturgrunnlag og klima på sørsiden av Åfjorden gjør at det burde vært mye kystgranskog her, men mye hogst gjør at det kun er noen få, spredte lokaliteter igjen. Lenger vest og nord i kommunen er det for tørt eller skogen er for hardt utnyttet.  

Hildremsvatnet er viktig for kystgranskogen i Bjugn
I Bjugn er området rundt Hildremsvatnet det viktigste området for kystgranskog, både i areal, antall lokaliteter og artsmangfold. De mest verdifulle områdene er inkludert i et stort verneområde. Utpostlokaliteter finnes både vest og sør for verneområdet. De ytre, vestlige og nordvestlige delene av kommunen har ikke kystgranskog. Om dette skyldes tidligere hard skogutnyttelse og avskoging, eller om det er på grunn av tørrere klima ut mot kysten, er uklart.

I Roan er Hofstaddalen kjerneområde for kystgranskog med flere kjente lokaliteter
I tillegg er det forekomster innenfor Straum litt lenger vest og nord for Hofstad. Ytre deler av fastlandsdelen av kommunen har ikke kystgranskog. For tørt klima, begrenset med løsmasser og tidligere hard utnytting av skogen er sannsynligvis årsaken.

Rissa har kystgranskog i nordøst
Kystgranskogen i Rissa finnes særlig rundt Nordelva og noen av disse lokalitetene er vernet som naturreservat. Sør og sørøst i Rissa er det sannsynligvis for tørt for denne skogtypen. Tidligere har det vært kystgranskog i de fuktigste ravinene i Skaudalen, noe gamle artsfunn av gullprikklav og fossenever viser. Kystgranskogen i Skaudalen er imidlertid hogd ned. Nordelva er en del av kjerneområdet for skogtypen i denne regionen.

Steinsdalen har vært viktig for kystgranskogen i Osen
Mesteparten av kystgranskogen her er forsvunnet på grunn av moderne bestandsskogbruk, men enda finnes det noen lokaliteter igjen i øvre deler av Steinsdalen.

Det finnes lavarter i kystgranskogen som nesten ikke finnes andre steder i verden!
De lavartene som kjennetegner kystgranskog er trønderflekklav, trønderlav, granfiltlav, trøndertustlav, fossenever, gullprikklav, gul pærelav, oresinoberlav, trønderringlav og Szczawinskia leucopoda. Alle disse artene er trua arter. Det vil si at de kan forsvinne fra norsk natur hvis vi ikke tar bedre vare på kystgranskogen. I tillegg finnes det mange arter i kystgranskog som også finnes i andre typer gammel granskog.

Gullprikklav

For trønderflekklav, oresinoberlav og trønderringlav er forekomstene på Fosen de sørligste i Norge. For gul pærelav er de derimot de nordligste, og også kastanjelav har bare noen få forekomster lenger nord. Trønderflekklav og trønderringlav finnes nesten bare på Fosen og utgjør over 25 prosent av den norske bestanden. Sør-Trøndelag har derfor et særlig ansvar for å ta vare på disse artene og skogen de lever i.

Gullprikklav er den vanligste av de kjente regnskogslavene på Fosen, med over 75 kjente lokaliteter. Særlig i Åfjord er det mange forekomster (ca 40), men det er også en del lokaliteter innenfor kjerneområdet rundt Hildremsvatnet i Bjugn, Nordelva i Rissa, indre deler av Brandsfjorden i Roan og øvre deler av Steinsdalen i Osen. Funn gjort i Skaudalen i Rissa er gamle og trolig er arten forsvunnet derfra, men det viser at utbredelsen av Kystgranskog på Fosen har vært større før.

Hogst, elgbeite, veibygging og kraftproduksjon truer kystgranskogen
Kystgranskog er en sterkt trua naturtype og sannsynligheten for at den forsvinner fra Sør-Trøndelag og verden om 50 år er svært sannsynlig. Hovedårsaken til at den er trua er at 50 -80 prosent av kystgranskogen sannsynligvis er hogd siste 50 år. Vi vet sikkert at minst 10 prosent av kystgranskogen ble hogd i årene 1993-2006.

Nylig flatehogd ravine, i dette tilfellet langs Viggja i Skaun, rett på sørsiden av E39. Her ble en av de siste mer eller mindre intakte gamle ravineskogene med gran i distriktet rundt Trondheim påvist i 2008 gjennom en kartlegging for kommunen (Stenberg & Gaarder 2008). Tre år etter var hele lokaliteten ødelagt og dermed gikk den eneste regnskogslokaliteten i kommunen og en av få sørøst for Trondheimsfjorden tapt. Skogsdrift er den alvorligste trusselen mot boreal regnskog i moderne tid. Gjennom vern og økende miljøhensyn i skogbruket er omfanget en del senket, men fortsatt utgjør skogbruket den klart største trusselen mot skogtypen, og flatehogst medfører en stadig reduksjon i antall intakte lokaliteter. Foto: Geir Gaarder

Elgbeite er mange steder en trussel mot kystgranskogen fordi mange av de typiske og mest trua artene vokser på rogn. Beiteskader på store rognetrær er vanlig på Fosen og ofte er trærne hardt skadd og få nye rognetrær vokser opp. Heldigvis finnes det enkelte områder med kystgranskog i regionen som er så kuperte og blokkrike at elgen unngår å beite der.

Planer om flere vindparker og vannkraftverk øker behovet for veier og kraftlinjer og medfører inngrep i kystgranskogen. Ved vannkraftutbygging kan også fuktighetsforholdene i skogen endre seg.

Kunnskapen om boreal regnskog på Fosen er middels god
Vi mangler fortsatt en del kunnskap om hvor det finnes kystgranskog, så kartlegging av naturtypen er viktig framover.

En sammenligning av resultater fra kartlegging av viktige naturtyper og miljøregistreringer i skog viser at bare ca 20 prosent av kystgranskogen fanges opp gjennom miljøregistreringer i skog. Hvis kystgranskogen skal tas ordentlig vare på, er det derfor viktig at hogstplaner også forholder seg til den kunnskapen som kommer fram gjennom kartlegging av viktige naturtyper. 

Åfjord sør for Grytfjorden. Røde figurer viser påviste naturtyper med boreal regnskog (kystgranskog), mens grønne figurer er MiS-lokaliteter, og oliven farge viser felles areal. Blå prikker er dels gullprikklav (VU) og trønderflekklav (VU), men også enkelte NT-arter.

Hva gjør vi for å ta vare på kystgranskogen?
Jo, blant annet så verner vi noe av den! Flere viktige områder for kystgranskog er vernet som naturreservat de siste 15 årene. Nordelva i Rissa, Hildremsvatnet i Bjugn, Kariholet, Høyemsmoan og Skjerva i Åfjord, Rundfjelldalstuva, Granholvatnet og Tostenelva i Roan og Seterelva og Skjellådalen i Osen er viktige verneområder for kystgranskog på Fosen.

Hva kan du gjøre for å bidra til å ta vare på denne viktige skogen?
Hvis du er grunneier og har skog, ja da kan du ta vare på de delene av skogen som er kystgranskog. Er du politiker på Fosen, ja da kan du bidra til at det ikke bygges veier eller hindre at vassdrag bygges ut til kraft der det er kystgranskog. Er du en person som ønsker å bidra til å ta vare på denne særegne skogen, ja da kan du engasjere deg!

Har du spørsmål om temaet eller ønsker å snakke med oss, så ta gjerne kontakt med Beate Sundgård på telefon 73 19 92 61 eller e-post fmstbsu@fylkesmannen.no.

 

Kjært barn har mange navn!

Kjært barn har mange navn!
Denne svært sjeldne skogtypen  har mange navn: norsk regnskog - nordlig regnskog - kystgranskog og boreal regnskog. Uansett hva vi kaller den så har vi et stort ansvar for å ta vare på den.