Viktig tolkingsuttale frå Helsedirektoratet om tvangsmedisinering i psykiatrien
Helsedirektoratet si uttale kommer etter at Sivilombudsmannen i to saker har reist prinsipielle spørsmål ved regelverket gjeldande tvangsmedisinering
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Fylkesmennene er klageinstans på spesialisthelsetenesta sine vedtak om tvangsmedisinering i psykiatrien. Sivilombudsmannen kom den 18.12.2018 med ein uttale som gjaldt eit vedtak som Fylkesmannen i Agder hadde fatta i ei klagesak om tvangsmedisinering.
Denne uttalen frå ombudsmannen var prinsipiell særleg knytta til vilkåret i psykisk helsevernlova § 4-4 om at tvangsmedisinering «… kan bare igangsettes og gjennomføres når det med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring av pasientens tilstand, eller at pasienten unngår en vesentlig forverring av sykdommen.» For å få ei avklaring frå Helsedirektoratet sendte Fylkesmannen i Rogaland eit brev den 04.01.2019, med særleg fokus på dei pasientane som får antipsykotika for første gong.
Etter dette har ombudsmannen gitt ein ny uttale om dette og andre spørsmål rundt tvangsmedisinering.
Den 17.01.2019 kom Helsedirektoratet med eit brev om dette. Her skriv Helsedirektoratet at «… kravet om "stor sannsynlighet" uttrykker noe mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt og knytter seg til den konkrete pasienten.» Vidare skriv Helsedirektoratet mellom anna dette om pasientar som får antipsykotika for første gong:
«Der pasienten ikke tidligere har vært behandlet med antipsykotika, må kravet til "stor sannsynlighet" begrunnes på annen måte enn ved å vise til konkrete erfaringer med den aktuelle pasienten. I slike situasjoner vil det være generelt kunnskapsbasert materiale som må danne grunnlag for vurderingen av om kravet er oppfylt. Så vidt vi kan se, er dette i overenstemmelse med Sivilombudsmannens uttalelse…
[..]
For øvrig er det grunn til å bemerke at Ombudsmannen fremhever at tvangsbehandlingsvedtak skal begrunne at det foreligger "stor sannsynlighet" for vesentlig forbedring eller forverring. Begrunnelsen skal gjøre partene og domstolene i stand til å etterprøve vedtaket. Dersom faglig ansvarlig eller fylkesmannen anser at det foreligger "stor sannsynlighet" ved et konkret tilfelle av førstegangspsykose, 0g helt eller delvis bygger dette på generelt kunnskapsgrunnlag, må det vises til dette. Det kan for eksempel være i form av henvisning til nasjonal fagligretningslinje som oppsummerer statistikk og forskning.»
Dette er ein viktig uttale både for psykiatrien og for fylkesmennene som klageinstans.
Vårt brev og Helsedirektoratet sitt brev ligg under «Dokument» i denne saka.