Melding til barnevernet ved høyt skolefravær

Høyt skolefravær kan gi grunn for en bekymringsmelding til barnevernet. En slik melding er ikke et enkeltvedtak og det er derfor ikke klagerett.

Publisert 26.04.2021

Statsforvalteren mottar en del henvendelser knyttet til skolers praksis rundt bekymringsmeldinger til barnevernet ved høyt skolefravær/skolevegringssaker.

Opplæringsloven pålegger alle ansatte i skolen å melde bekymring til barnevernet. Det er ikke klageadgang på bekymringsmeldinger, fordi slike meldinger ikke er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Skoleeier bør ha rutiner for saksbehandling ved bekymringsmeldinger. Statsforvalteren fører tilsyn med opplæringsloven og vi veileder om forståelse av regelverket.

Hva sier opplæringsloven?

Opplæringsloven §15-3 omhandler opplysningsplikten til barnevernet:

Tilsette i skolen skal i arbeidet sitt vere merksame på forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta.

Tilsette i skolen skal utan hinder av teieplikta melde frå til barneverntenesta utan ugrunna opphald

a) når det er grunn til å tru at eit barn blir eller vil bli mishandla, utsett for alvorlege manglar ved den daglege omsorga eller anna alvorleg omsorgssvikt,

Første ledd pålegger ansatte i skolen å være særskilt oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten.

I andre ledd pålegges tilsatte i skolen meldeplikt. Alle har et selvstendig og personlig ansvar for å vurdere om det er grunn til å tru at et barn blir eller vil bli mishandla, utsett for alvorlege manglar ved den daglege omsorga eller anna alvorleg omsorgssvikt. Den personlige og selvstendige plikten er ikke til hinder for å etablere rutiner for melding til barneverntjenesten, som f.eks. at meldinger formidles gjennom rektor.

Utdanningsmessig omsorgssvikt

Ved langvarig skolefravær må skolen vurdere om de skal melde til barneverntjenesten. Når foresatte ikke sørger for at barnet går på skolen, eller motarbeider faglige råd for å få barnet på skolen, kan dette regnes som utdanningsmessig omsorgssvikt.

Utdanningsmessig omsorgssvikt er å holde barnet tilbake fra eller tillate/ godta at barnet ikke går i grunnskolen, og ved slike situasjoner ikke å søke eller samarbeide med kvalifisert hjelp for å få barnet til skolen (Kvello 2010, Former for ikke god nok omsorg, side 34).

Rett og plikt til grunnskoleopplæring

I Norge har vi rett og plikt til grunnskoleopplæring. I tilfeller der foreldre som holder eleven tilbake, eller godtar at eleven ikke går på skolen, må skolen vurdere om det er grunnlag for å sende bekymringsmelding til barnevernet.

Skolen må gjøre en helhetsvurdering

Høyt skolefravær kan imidlertid ha mange årsaker, f.eks. skolevegring, mistrivsel, mobbing osv, og skolene må derfor vurdere selvstendig i hver enkelt sak om det er grunnlag for å melde, jf. utdanningsmessig omsorgssvikt. Høyt skolefravær alene er ikke tilstrekkelig grunnlag for bekymringsmelding til barnevernet. Skolen må gjøre en helhetsvurdering, og kunne dokumentere denne, før de sender bekymringsmelding til barnevernet ved høyt skolefravær.