Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Fangst av edelkreps i Østfold 2017

På grunn av fare for spredning av krepsepest er det strenge restriksjoner på fangst av edelkreps (Astacus astacus). Det er viktig at alle som fisker eller bruker vann og vassdrag på andre måter hjelper oss å hindre at krepsepest og andre fiskesjukdommer spres!

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 03.08.2017

På grunn av krepsepest er all fangst av kreps forbudt i Haldenvassdraget nedstrøms Fosserdam, i Glomma nedstrøms Braskereidfoss og på norsk side i Store Le.

Mossevassdraget/Hobølelva: Det ble påvist krepsepest i Mossevassdraget i 2016, og det er innført forbud mot krepsing også her. (For mer info se under lenker til høyre)

Dersom man har grunneierens tillatelse kan man ellers i Østfold starte fisket etter edelkreps den 6. august kl.18.00. Fisket varer fram til og med 14. september. Minstemålet for edelkreps er 9,5 cm målt fra ytterst på halen til pannehornets spiss.

Krepsepest/signalkreps er den største trusselen mot edelkrepsen.

Edelkrepsens utbredelsesområde i Norge er hovedsakelig konsentrert til de sørøstlige deler av landet d.v.s. Oppland, Hedmark, Buskerud, Akershus og Østfold. Det er også noen få bestander på Vestlandet og i Trøndelag.

Edelkrepsen har blitt sterkt redusert i Norge de seinere årene. I toppårene på midten av 1960 tallet, ble det fanget ca. 40 tonn edelkreps pr. år her i landet, mens det i dag fanges ca 10-15 tonn.

Spredning av signalkreps (Pacifastacus leniusculus) anses for å være den største trusselen mot edelkreps. Som regel er signalkrepsen også bærer av sykdommen krepsepest, og dersom signalkreps med krepsepest etablerer seg i et vassdrag, er det stor sannsynlighet for at krepsepesten forblir i vassdraget for godt. De naturlig forekommende europeiske krepseartene, inkludert edelkreps, er helt forsvarsløse mot sykdommen, mens den nordamerikanske arten signalkreps har utviklet et mye sterkere immunforsvar. Signalkreps med krepsepest ble påvist i Øymarksjøen i 2008, og i Rødnessjøen i 2014, og skyldes ulovlig utsetting. Det er nå stor fare for at edelkrepsen i Haldenvassdraget vil bli borte for all framtid.

 Signalkreps kjennes igjen på de hvite feltene ved basis av klørne

Bilde. Signalkreps fra Øymarksjøen. Foto: Leif R. Karlsen

Spredning av krepsepest skjer hovedsakelig gjennom menneskelig aktivitet, for eksempel flytting/utsetting av signalkreps og bruk av infisert fiskeutstyr. Vannaktiviteter, som padling og annen type båtbruk kan også føre til spredning. All utsetting av fisk, kreps og andre ferskvannsorganismer er forbudt uten særskilt tillatelse.

Spredning av signalkreps og krepsepest i Norge

  • Norge ble første gang rammet av krepsepest i 1971 i grensevassdraget Vrangselva/Veksa sørøst for Kongsvinger.
  • Neste utbrudd kom i Glommavassdraget i juli 1987.
  • Glommavassdraget ble på nytt rammet av krepsepest i 2003.
  • I 1989 ble Store Le og Haldenvassdraget rammet av krepsepest. Vassdraget nedstrøms Ørje sluser ble på nytt rammet i 2005.
  • I juli 2008 ble det oppdaget ulovlig utsatt signalkreps i Øymarksjøen litt nord for Strømfoss i Haldenvassdraget. Signalkrepsen var infisert med krepsepest.
  • Høsten 2006 ble det oppdaget signalkreps i et lite vassdrag i Brevik kommune i Telemark. Det ble foretatt en sanering for å fjerne signalkrepsen i dette vassdraget i 2007.
  • I juni 2009 ble det oppdaget signalkreps med krepsepest i fire dammer på Oustøya i Oslofjorden. Det ble foretatt en sanering for å fjerne signalkrepsen i dette vassdraget i 2009.
  • I 2011 ble det oppdaget ulovlig utsatt signalkreps i Hemne kommune i Sør-Trøndelag, og i 2013 ble signalkreps oppdaget i en innsjø i Lierne kommune i Nord-Trøndelag.
  • Det siste tilfellet av ulovlig utsatt signalkreps er i Rødnessjøen i 2014.

I Øymarksjøen har det i flere år blitt foretatt et uttynningsfiske av signalkreps. Hensikten har vært å minske mulighetene for egenspredning innad i vassdraget, og dermed redusere faren for videre spredning av signalkreps og krepsepest til nye lokaliteter. Man følger nå nøye med på utviklingen av signalkreps og krepsepest videre oppover i Haldenvassdraget fra Ørje sluser, og forsøker å hindre spredning til nye områder.

Hvordan hindre spredning av krepsepest.

Det er viktig at du som utøver fiske eller bruker vann og vassdrag på andre måter, gjør det som skal til for å hindre at krepsepest og andre fiskesjukdommer spres!

Spredning av krepsepest kan skje:
• med fremmede krepsearter som er motstandsdyktige bærere av sykdommen
• med syk edelkreps
• med vann fra områder med krepsepest, i eller på vanntanker, båter, fiskeutstyr, etc.

Det er derfor forbudt å:
• innføre levende eller ukokt kreps til landet vårt
• innføre fangstutstyr for kreps som har vært brukt i utlandet
• sette ut eller flytte kreps til andre vassdrag eller lokaliteter
• kaste syk eller død kreps ut i vassdrag
• tømme vann fra ett vassdrag over til et annet

Du må:
• desinfisere eller tørke fangstutstyr, båter, vadestøvler etc. før det brukes i nytt vassdrag
• benytte åtefisk fra samme vassdrag som du krepser i
• melde fra om syk eller død kreps eller oppdager signalkreps til Mattilsynet tlf. 22 40 00 00

Følgende desinfiseringsmetoder kan benyttes:
• Tørking i badstue ved minst 70 °C i fem timer, eller til fullstendig tørrhet gjennom langvarig sol- eller lufttørking.
• Desinfeksjon med Virkon S.
• Vasking med eller nedsenking i rødsprit (3 deler sprit: 1 del vann). Fangstredskap bør holdes nedsenket i minst 20 min.
• Vasking med eller nedsenking i klor (1 dl klorin til 2 liter vann). La løsning virke i 10 min. ved spraying/vasking.
• Frysing: -10 °C i minst ett døgn
• Koking under lokk i minst 5 min

 

Dokumenter

Aktuelt

Edelkreps

Edelkreps (Astacus astacus) lever i ferskvann.

Det er registrert totalt ca. 600 lokaliteter med edelkreps i Norge.

Steinsfjorden i Buskerud er Norges viktigste krepselokalitet, og fangstene
her utgjør nær 30 prosent av total avkasting av kreps i landet.

Edelkrepsen er listet under Bern-konvensjonen, i internasjonal og
nasjonal rødliste. Den er listet som sterkt truet i Norsk rødliste 2010.

Retten til krepsefisket tilhører grunneier. Den som krepser må ha egen rettighet,
eller tillatelse fra grunneier.

Barns frie fiske etter innlandsfisk gjelder ikke edelkreps.