Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

8-10 Opplandskommuner ville vært best

KOMMUNEREFORM: 8-10 kommuner i Oppland ville gitt en hensiktsmessig struktur for framtida, men pr. nå er det ikke grunnlag for å endre kommunestrukturen i fylket, skriver Fylkesmannen i et utkast til forslag om ny kommunestruktur.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 08.09.2016

Fylkesmannen tar med utkastet til alle formannskapene i fylket i en møterekke fra 15. til 23. september før han konkluderer og sender sitt forslag til departementet.

Oppsummert mener Fylkesmannen at en hensiktsmessig kommunestruktur for framtida er

  • Jevnaker – sammen med Ringerike og Hole (som nå er i Buskerud)
  • Gran og Lunner
  • Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten
  • Søndre Land og Nordre Land
  • Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang
  • Lillehammer, Gausdal, Øyer
  • Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron
  • Sel og Vågå
  • Lom og Skjåk
  • Dovre og Lesja

Fylkesmannen mener dessuten at alternativene med en framtidig kommune av alle kommunene i Gjøvikregionen, og en «Ottadalskommune» bør utredes nærmere.

Her er dette forklart på 3.15:

Samtlige Opplandskommunene bør altså inngå i større enheter i framtida, mener Fylkesmannen.

Differensiert anbefaling

Fylkesmannen erkjenner samtidig at med Stortingets vedtak om at sammenslåinger skal baseres på reell frivillighet i kommunen, er det ikke grunnlag for å endre kommunestrukturen i fylket nå. Men Fylkesmannen mener likevel prosessene bør fortsette mot en ny struktur.

Fylkesmannen differensierer sin anbefaling med å angi hvilke kommuner som «kan klare seg alene, men vil stå sterkere i et samfunnsperspektiv med å slå seg sammen» og hvilke kommuner han tilrår å slå seg sammen fordi disse har eller kan få utfordringer knyttet til tjenesteproduksjonen. Fylkesmannen mener at større og sterkere fagmiljøer i kommunene vil ha større handlingsrom og bedre forutsetninger for å videreutvikle tjenester til det beste for innbyggere og næringsliv. Også for å styrke samfunnsutviklingen innenfor områder som blant annet næringsutvikling, miljøforvaltning, beredskap og planlegging vil større kommuner være en fordel.

Fylkesmannen bygger sine anbefalinger på de utredningene og vurderingene som kommunene selv har gjort i kommunereform-prosessen og på resultatene av Fylkesmannens egne vurderinger, blant annet slik de kommer fram i kommunebilder 2016.

Regjeringen og Stortingets ansvar

Fylkesmannen ønsker sterke generalistkommuner i Oppland, ikke oppgavedifferensiering og A- og B-kommuner. Å sikre likeverdige tjenester til alle innbyggerne handler om mer enn kommunereform. Det handler også om omstilling, omstrukturering og innovasjon for de eksisterende kommunene framover. Kommunene må settes i stand til å drive et slikt utviklingsarbeid, skriver Fylkesmannen.

Departementets endelige innstilling til Stortinget bør ses i sammenheng med oppgavefordeling og regionreform, for nettopp å nå målet om framtidige robuste kommuner som evner å levere gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. For å komme videre er det en forventning om at Stortinget er tydeligere i sin beskrivelse av hvilket ansvar en framtidig kommune skal ha, og fastslå noen prinsipper som kan gi en klar retning for vegen framover, heter det blant annet i utkastet til brev som nå presenteres for kommunene.

Utfordringer for kommunene

Fylkesmannen i Oppland har vært opptatt av at kommunenes arbeid med kommunereformen ikke har vært et mål i seg selv, men en del av deres helhetlige utviklings- og innovasjonsarbeid. Arbeidet med reformen har bidratt til gode diskusjoner om utviklingstrekk i samfunnet og hvilke konsekvenser dette får for tjenesteproduksjonen. Kommunenes egne utredninger peker i stor grad på utfordringene kommunene vil møte, men innbyggerne har altså i liten grad sluttet opp om strukturendringer som en måte å løse utfordringene på. Men utfordringene blir ikke borte og både i utredninger og intensjonsavtaler ligger det et godt grunnlag for både framtidige sammenslåinger og forutsigbare og forpliktende samarbeidsavtaler innenfor dagens kommunegrenser.

Kommunestruktur ingen løsning alene

Uavhengig av endringer i kommunestrukturen vil det være behov for «nye» kommuner i Oppland. Alternativet til sammenslåing er ikke at alt fortsetter som før. Kommunene har behov for en allsidig «verktøykasse» for å møte framtida. Kommunesammenslåinger vil ikke løse kommunenes utfordringer alene. Uavhengig av endringer i kommunestrukturen, mener Fylkesmannen at sterkere regionsentre er en forutsetning for regional utvikling, som kan komme både sentrene og deres omland til gode. Både stat, fylkeskommune og kommunene selv har et ansvar for å sørge for en slik styrking.

Omstilling, omstrukturering og innovasjon blir viktige stikkord for kommunene framover, og her har staten et ansvar for å klargjøre hva som skal være kommunenes oppgaver og ansvar framover. Fylkesmannen mener staten bør ta en sterkere rolle som utviklingspartner for kommunene.

Utfordrende løsninger påpekes

Kommunene påpeker selv at en videreføring av dagens kommunestruktur vil øke behovet for interkommunale samarbeidsløsninger ytterligere, noe som kan gi flere utfordringer:

  • Interkommunalt samarbeid forutsetter langt på veg konsensus mellom kommunene, og det vil måtte brukes tid på å finne omforente løsninger.
  • Kommunen som «vil minst» setter standarden, og ulike økonomiske prioriteringer mellom kommunene kan utfordre samarbeidet.
  • Samarbeidene gjør at ledelse og administrasjon i kommunene blir mer ressurskrevende.
  • Interkommunale løsninger vil i mange sammenhenger fører til at beslutninger fattes på arenaer utenfor kommunestyret. 

Det gis ikke noe direkte svar på hvordan disse utfordringene kan minimaliseres på andre måter enn ved å redusere behovet for slikt samarbeid.

Fornøyd med prosessene

Fylkesmannen gir honnør til kommunene for prosessene som er gjennomført. Det gjelder både den interne organisering, forankringen hos politikerne og informasjon til ansatte og innbyggere. Det er imidlertid et par steder Fylkesmannen er kritisk:

  • I Vang ble det gjennomført en folkeavstemming allerede i september 2015, altså på et tidspunkt da utredningene i liten grad var diskutert og forhandlinger om intensjonsavtale ikke var i gang. Innbyggerne hadde derfor et mangelfullt grunnlag for å stemme, slik Fylkesmannen vurderer det. Fristen for å fatte endelig vedtak i kommunereformprosessen var også slik at det var god tid til videre diskusjon og innbyggerinvolvering.  
  • I Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu ble det gjennomført en innbyggerundersøkelse i september/oktober 2015, som ga «nei-flertall» i Gausdal, Øyer og Ringebu. Kommunestyrene vedtok så avslutte prosessen, trekvart år før fristen. Fylkesmannens vurdering er at prosessen ble avsluttet for tidlig, da ulike alternativer ikke var kjent for innbyggerne og prosessen aldri ble forankret i nye kommunestyrer.

Reformen i Oppland - noen tall

  • 3 kommuner i Oppland har sagt ja til sammenslåing med andre kommuner; Dovre, Sør-Fron og Nord-Aurdal. Alle tre står uten positivt vedtak i nabokommunen(e).

  • 21 av 26 kommuner har lagt fram spørsmålet om kommunesammenslåing og intensjonsavtaler for folkeavstemming.

  • Folkeavstemningene ga nei-flertall i 19 kommuner. Frammøteprosenten i folkeavstemningene var varierende.

  • Det foreligger 9 intensjonsavtaler mellom kommuner i Oppland som innbyggerne har tatt stilling til.

  • Arbeidet har vært ressurskrevende, også økonomisk. I løpet av 2014 og 2015 har Fylkesmannen fordelt rundt 12,5 millioner kroner av skjønnsmidlene til reformarbeidet.

Kalender

Regionvise møter 2016:

Fredag 23. september  kl. 09.30:
Spidsbergseter, Venabygdsfjellet
Møte med Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron

Torsdag 15. september kl. 13.30:
Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker
Møte med Gran, Lunner og Jevnaker finner du en sak om her.

Fredag 16. september kl. 09:30:
Kommunestyresalen, Vestre Toten
Møte med Venstre Toten, Østre Toten, Gjøvik, Nordre Land og Søndre Land finner du ensak om her.

Mandag 19. september kl. 09.30:
Kommunestyresalen, Nord-Aurdal
Møte med Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Øystre Slidre, Vestre Slidre og Vang finner du sak om her.

Tirsdag 20. september kl. 09.30:
Thon Hotel, Otta
Møte med Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk finner du en sak om her.

Onsdag 21. september kl. 09.30:
Hotel Hammer, Lillehammer
Møte med Lillehammer, Øyer og Gausdal finner du en sak om her.

Fredag 23. september kl. 09.30:
Spidsbergseter, Ringebu
Møte med Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu finner du en sak om her.