Elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø

I 2017 kom det endringer i opplæringsloven som skulle gi raskere hjelp til elever som ikke opplever at de har et trygt og godt skolemiljø. Etter lovendringen har Fylkesmannen mottatt langt flere henvendelser enn vi gjorde tidligere.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 25.06.2019

Kronikk av:
Terje Dypfest (seniorrådiver), Anita Kristiansen (seniorrådgiver), Trine T. Krokstrand (rådgiver) og Gunn R. Skjerve (underdirektør) ved Oppvekst og utdanningsavdelinga.

Hittil i år har Fylkesmannen i Nordland fått 36 saker til behandling. Det tyder på at foresatte er gjort kjent med muligheten til å melde en sak til oss og at skolene har oppfylt sin informasjonsplikt.

Møter elevene direkte

Vi skal i skolemiljøsaker legge elevens subjektive opplevelse til grunn. Det har medført at vi det siste året langt oftere snakker direkte med den eleven som saken gjelder. Det gjør vi ved bruk av Skype, telefon, mailkorrespondanse eller direkte møter med elevene på deres skole eller her hos oss.

Komplekse saker

Vi opplever at vi nå er til bedre hjelp for de fleste elevene. Dette gjelder også for skolene som tar kontakt med oss og som ønsker veiledning. Vi erfarer at mange av sakene er komplekse, der flere instanser er involvert i arbeidet for å skape et trygt og godt skolemiljø.

I flere av sakene vi har hatt, har elevene utfordringer knyttet til psykisk helse. Det gjør at både vi og skolene er avhengige av å innhente annen kompetanse. Det at sakene er komplekse og at antall saker har økt, skaper også utfordringer knyttet til intensjonen om en raskere behandling.

Krenket av ansatte

Vi har hatt noe økende antall saker der elever opplever seg krenket av ansatte. Disse sakene er både alvorlige og krevende. Det er et grovt brudd på tilliten som elevene, foresatte og samfunnet skal ha til skolen når voksne krenker.

Når elever beskriver at ansatte krenker, er det ikke nødvendigvis slik at dette er en bevisst handling fra lærere. Fleip og ironi treffer elever på ulike måter, og derfor er det nødvendig å påpeke hvordan voksne må reflektere over sin væremåte mot elevene.

Skjerpet ansvar

Opplæringsloven har fått en egen paragraf som gir skolen og skoleeier et skjerpet ansvar når en ansatt krenker. Det er ikke uvanlig at de ansatte da forsøker å forsvare seg, bortforklare, benekte at de har sagt eller gjort det eleven forteller, eller at de ikke kjenner seg igjen.

Siden skolen ikke er part i saken, skal de ansatte heller ikke forsøke å bevise fakta. Det oppleves uten tvil som utfordrende ikke å få «forsvare» seg, men være nødt til å akseptere elevens opplevelse.

Skolens oppgave blir å undersøke hva det er som får en elev til å oppleve seg krenket og iverksette tiltak for å forhindre dette framover. Samtidig må skoleeier ivareta de(n) ansattes rettigheter og plikter.

En rett for alle

I flere av sakene våre har vi foreldre som ønsker å fjerne lærere eller elever som de mener utsetter barna deres for mobbing. Dette har aldri vært lovgivers intensjon, selv om det nå vurderes en lovendring som skal gjøre det lettere å flytte elever som krenker til annen skole.

En slik lovendring vil nok bli krevende både for skoler og oss som håndhevingsinstans. Vi har pr dato ikke brukt dette tiltaket. Retten til et trygt og godt skolemiljø gjelder for alle elever, og da må det være en høy terskel for å pålegge en elev å bytte skole og alle andre tiltak må være prøvd før vi går til et slikt inngripende tiltak.

Styrket kompetanse

Nyere skoleforskning understreker nå mer og mer betydningen av klasseledelse og relasjonsbygging mellom alle i skolemiljøet. Videre vet vi at skoleleders rolle og involvering i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø er av avgjørende betydning.

Statlige satsinger som Inkluderende barnehage- og skolemiljø og Læringsmiljøprosjektet understøtter dette og har til hensikt å styrke skolens kompetanse på å bygge robuste læringsmiljøer slik at formålet med opplæringen kan oppfylles. Fylkesmannen velger ut kommuner for deltakelse, og følger kommunene gjennom satsingene.

Rundt 15 av Nordlands kommuner deltar/har deltatt i disse satsingene. Økt kompetanse, bevisst arbeid med å bygge gode relasjoner, tydelige og trygge profesjonelle voksne vurderer vi som faktorer som vil bidra til færre henvendelser til Fylkesmannen.

I løpet av høsten vil det bli muligheter for flere kommuner til å få delta i satsingen Inkluderende barnehage-og læringsmiljø – pulje 5. Mer informasjon om dette vil komme tidlig høst.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.