Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Kronikk: Fremtidens kommuner i Nord-Trøndelag


Fylkesmann Inge Ryan og ass. fylkesmann Gerd Janne Kristoffersen

Nå har vi startet på jobben som kommer til å berøre oss alle sammen. Om noen år har kommunen vi bor i fått nye grenser, nye oppgaver og kanskje til og med et nytt navn.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 19.09.2014

Tidligere i år la regjeringen fram sin plan for en omfattende nasjonal kommunereform. Planen er basert på en rapport fra et eget ekspertutvalg, som har vurdert «Kriterier for god kommunestruktur». Et flertall i Stortinget sluttet seg til regjeringens plan da saken ble behandlet i juni år. Regjeringens mål med kommunereformen er; gode og likeverdige tjenester, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati.

Fylkesmennene rundt om i landet har fått en sentral rolle i gjennomføring av reformen. Dette skal skje i nært samarbeid med KS. Her i Nord-Trøndelag har vi god tradisjon for samhandling, og av den grunn er også Nord-Trøndelag Fylkeskommune med i samarbeidet. Vi skal legge til rette og støtte opp under gode prosesser i kommunene. Men, det er kommunene selv som har den viktigste jobben.

De har ansvar for å utrede hvem de bør gå sammen med for å møte fremtidens utfordringer, og det enkelte kommunestyre må på et senere tidspunkt ta stilling til hvordan kommuneinndelingen skal være i fremtiden.

For kort tid siden samlet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, KS og Nord-Trøndelag fylkeskommune over 200 deltakere fra kommunene til en egen oppstartsamling for kommunereformen. Vi er glad for å se at mange av fylkets kommuner allerede har tatt initiativ i reformarbeidet, og at mange er i gang med prosessen. Det er også gledelig å se at det er god dialog i de ulike regionsamarbeidene i fylket, noe som lover godt for det videre arbeidet.

Vi befinner oss nå helt i starten av reformarbeidet, og senere i prosessen kommer vi med sikkerhet til å støte på forhold som vil bli krevende. I vårt fylke har vi mange kommuner som er store på areal, men som er små målt i folketall. Faktisk er vi blant de minst urbaniserte fylkene i landet.

Vi tror at mulighetsorientering, raushet og åpenhet overfor hverandre må legges til grunn i reformarbeidet fremover. Kommunene må benytte tiden og mulighetsrommet godt, slik at de selv er med på å prege fremtidens kommunestruktur. Etter at alle kommunestyrene har fattet sine vedtak innen sommeren 2016, har vi fått i oppdrag å gjøre en vurdering med vekt på helheten i regionen og hovedmålene med reformen.

Mange vil si at vi da skal tegne fremtidens kommunekart. Vi ønsker da å tegne et kart hvor vi kan oppsummere med at vi sammen har nådd målene til regjeringen, at prosessen har vært god og at «kartet» stemmer med det kommunene selv ønsker.

Mot slutten av året legger det nevnte ekspertutvalget frem en ny delrapport som omhandler oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, og våren 2017 skal Stortinget ta stilling til fremtidig oppgavefordeling og kommunestruktur i Norge.

Vi anmoder nå kommunene i fylket om å involvere alle i diskusjonen om fremtiden. Med det mener vi at man oppretter dialog med innbyggerne, lag og foreninger, næringsliv osv. Det er i møte med folket man vil få de gode innspillene som bidrar til bedre beslutninger for fremtidens Nord-Trøndelag.