Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Skogvern

Skogvern etter naturmangfoldloven skal sikre et økologisk representativt og sammenhengende nettverk av viktige leveområder for naturmangfoldet i norske skogøkosystem. I januar 2018 var ca. 4,6 % av skogen i Norge vernet. Målet er å verne 10 % av den produktive og uproduktive skogen i landet.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 23.02.2016

Skogvernet i Norge har økt vesentlig de siste årene, men andelen vernet skog er fortsatt relativt lav, og ligger på ca. 4,6 prosent av det totale skogarealet. I Meld. St. nr. 14 (2015-2016) fremgår det at Regjeringen ønsker å øke det frivillige skogvernet i Norge til 10 prosent av det totale skogarealet og påpeker spesielt at «i de store lavtliggende skogområdene på Østlandet er det mangel på skogvern. Her vil det være viktig å etablere nye naturreservater, også større verneområder, og det vil være nødvendig å verne skog som på sikt kan utvikle viktige naturkvaliteter». Det pågår derfor et langsiktig arbeid med frivillig vern av skog. I tillegg arbeides det med skogvern på statsgrunn og annen offentlig eid grunn - dette er i tråd med Regjeringens ønsker om vern etter naturmangfoldloven i Meld. St. nr. 6 (2016-2017).

I Hedmark er det gjennomført to verneplaner for barskog inklusive kalkskog (1993 og 2002) og én verneplan for edellauvskog (2000). Hittil er det i fylket opprettet 87 naturreservater hvor hovedformålet er å bevare ulike skogtyper. De dekker til sammen ca. 645 km2, men en del av dette arealet er myr, vann og snaufjell. I tillegg er det noe skog i naturreservater som er opprettet for andre formål (fugle- og myrreservater) og i nasjonalparkene. Det er derfor vanskelig å angi nøyaktig hvor stort areal med skog som er vernet i Hedmark, men ca. 4 prosent, hvorav 2.8 prosent er produktiv skog.

Tre typer verneprosess

Arbeidet med vern av skog foregår nå på tre ulike måter;

  • ved vern av skog på statens grunn,
  • ved frivillig vern
  • ved vern av prioriterte skogtyper

 

Vern av skog på statens grunn

Under behandlingen av St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand slo Stortinget fast at skogvern er en viktig del av arbeidet for å stanse tapet av biologiske mangfold. Som en oppfølging ble det i 2004 bestemt at det raskt skulle gjennomføres vern av skog på statens egne arealer, i første rekke på områder eid av Statskog SF.

På bakgrunn av naturfaglige registreringer i 2004, ble 11 områder på i alt ca. 205 km2 etablert som naturreservater på Statskog SFs grunn i Hedmark i 2005-06. Det ble i 2004 ikke tid til å foreta registreringer i alle områder i fylket som kunne være aktuelle for vern. Det ble derfor gjennomført  supplerende registreringer for å finne ut om det finnes flere verneverdige områder på statsgrunn – herunder på de innkjøpte Borregaardskogene – eller på Opplysningsvesenets Fonds eiendommer i Hedmark. Dette arbeidet resulterte i at 9 områder ble opprettet som naturreservat på Statskog SFs og Opplysningsvesenets Fonds grunn i Hedmark i juni 2017. 

Frivillig vern av skog

Frivillig skogvern er en ordning der skogeieren selv tilbyr skogareal til vern. Dersom området har natur- og miljøkvaliteter som tilsier vern  og vernemyndighetene takker ja til tilbudet, kan området vernes som naturreservat etter naturmangfoldloven § 37. Det vil da forhandles frem en avtale mellom skogeier og staten som inneholder avgrensing av området, verneforskrift som regulerer bruken av området og erstatning. Les mer om frivillig vern her.

I Hedmark er det pr. 21.02.2018 tilbudt 99 områder for frivillig vern. Så langt er 43 områder opprettet som nye naturreservater, mens 10 tidligere naturreservater er blitt utvidet.

Vern av prioriterte skogtyper

Et sentralt element i regjeringens strategi for et økt skogvern er satsing på systematiske naturfaglige registreringer av prioriterte skogtyper. Skogtyper som Norge har et internasjonalt ansvar for og skogtyper som er viktige for det biologiske mangfoldet er prioritert. Disse er:

  • Boreal regnskog
  • Bekkekløfter
  • Edellauvskog
  • Kystfuruskog
  • Kalkskog
  • Fuktskog
  • Gammel furuskog

Hedmark har hverken boreal regnskog eller kystfuruskog, men store eller små forekomster av alle de andre skogtypene. Registreringen av boreal regnskog, bekkekløfter, edellauvskog og kystfuruskog anses som ferdi kartlagt i landet. I Hedmark vil bli kartlagt mer kalkskog i 2018, og det planlegges å kartlegge fuktskog og gammel furuskog i fylket på sikt.

I 2007-2008 og i 2014 ble det gjennomført registrering av bekkekløfter i deler av fylket. Flere av disse er av nasjonal verdi. Du kan lese samlingsrapporten fra kartleggingen av bekekkløfter i Hedmark 2014 her.  I Hedmark er det få og små områder med edellauvskog. Nasjonalt utgjør edellauvskogene i Hedmark 0,3 % av all edellauvskog som er registrert. Vi har fire edellauvskogreservater i fylket. Disse er Kløvstadhøgda naturreservat i Ringsaker kommune, Buttekvern naturreservat i Ringsaker kommune, Bjørgedalen naturreservat i Ringsaker og Hamar kommuner og Rotlia naturreservat i Stange kommune.