Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Sommertid er beitetid

I Hedmark er nærmere to hundre tusen husdyr på beite sommerstid. Beiting er viktig både for matproduksjon og kulturlandskap, men beitedyrene kan også plutselig befinne seg i vegbanen.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 10.07.2017

Tall fra Landbruksdirektoratet viser at det var cirka 185 000 husdyr ute på beite i Hedmark i fjor. Av disse gikk over 137 000 på utmarksbeite i minst 5 uker. 
I følge rapporten «Beiteressursar i Hedmark» utgitt av NIBIO i 2016 er bare 4 % av fylket jordbruksareal, mens 43 % av fylkets areal kan benyttes som beite for husdyr.
Til sammen 45 % av landarealet i Hedmark er klassifisert i kategoriene svært godt og godt beite, men det er store regionvise forskjeller.
Til sammen høstes det fôr i utmarka gjennom beiting til en verdi av over 50 mill. kroner per år i fylket vårt. For mange produsenter er sommermånedene med beiting veldig viktig i bidraget for å nå målene om økt matproduksjon. Denne målsetningen er blitt ytterligere styrket etter at utmarksbeitetilskuddet økte i årets jordbruksforhandlinger.

Dyr i utmark og langs veg

Beiteretten er ikke en allemannsrett, men en rettighet man har fordi man enten eier grunnen selv, har rettigheter på annenmanns grunn på grunnlag av avtaler eller som en del av allmenningsrett i bygdeallmenning eller statsallmenning. Gjennom flere slike utmarksområder går det veger som etter hvert begynner å bli ganske trafikkerte. Det er derfor viktig å være klar over at man plutselig kan møte på dyr i vegbanen. Vegtrafikkloven sier at farten skal avpasses etter forholdene. Sommerstid innebærer dette at beitedyr i utmark er en del av forholdene man må ta med i betraktningene når man er ute og kjører i Hedmark.

Når uhellet er ute

Bilister som kjører på dyr kan melde fra til politiet på telefonnummer 02800.

Alle bilister har i følge Vegtrafikkloven og lov om dyrevelferd plikt til å hjelpe et dyr som åpenbart er skadet eller hjelpeløst.
Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid. 

Beitesnap

Kommer du over syke, skadde eller døde dyr når du er ute og ferdes har du nå en ny mulighet å varsle husdyreieren. I appen «Beitesnap» kan du ta bilde av dyret du har kommet over. Din posisjon blir registrert og beitebrukeren blir varslet. Det samme kan brukes når du kommer over et dyr som du har mistanke om at er på avveie.

I de fleste beiteområder har det aktuelle beitelaget også egen vakttelefon en kan ringe for å varsle dersom en kommer over syke, skadde eller døde dyr. 

Rovvilt

Hedmark er det eneste fylket i landet som har, og hvor det er vedtatt at det skal være, fast tilhold av alle de store rovdyrene brunbjørn, gaupe, jerv, kongeørn og ulv. Fylkesmannen har nylig sendt ut informasjonsfolder om beitedyr og rovvilt med blant annet nødvendig kontaktinformasjon dersom det skulle skje rovviltangrep

  Antall dyr på beite i Hedmark i 2016 Antall dyr på utmarksbeite i minst 5 uker i Hedmark i 2016
Storfe 48 596 20 438
Sau 130 645 114 277
Geit 2 990 2 190
Hest 2 674 635
Totalt 184 905 137 540