Dette innholdet er skrevet før 2019 da antall fylkesmannsembeter gikk fra 16 til 10. Informasjonen kan være utdatert.

Arktisk landbruk - Pen potet er sunn potet

Skallkvalitet og knollstørrelse påvirker potetens levedyktighet. Ikke fordi den blir penere, men fordi sterkere og sunnere skall reduserer risikoen for skade og sykdom på poteten. Dette er viktig for lagring av potetene gjennom vinteren og det kan vi påvirke.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 05.07.2016

Ulike sykdomsorganismer (spesielt blæreskurv, stengelråte, foma og fusarium) får gode angrepsforhold når temperaturen faller om høsten, skallet er svakt og knollene flasser under opptak. Etter jul utvikler disse sykdommene seg for alvor på lager. Misfarging av skallet og utsortering øker for hver måned som går.

For å styrke skallkvaliteten og om mulig påvirke knollstørrelsen, er det gjort forsøk med ulike temperaturer og lysforhold under groing om våren og etter opptak om høsten. Sortene Mandel, Asterix, Folva og Gulløye har vært med i forsøkene.

«Potetplanten viser modningstegn om høsten, ved at riset gulner og visner ned. Da slutter knollene å vokse, og skallet fester seg. Samtidig øker tørrstoffinnholdet i knollene, og med dette kommer smak, farge, mineraler og vitaminer. En skallfast, moden potet er derfor en ekstra næringsrik og sunn potet» sier prosjektleder Kristin Sørensen i Tromspotet.

Vi kan påvirke poteten

Hensikten med forsøkene har vært å se på mulighetene for å framskynde vekstavslutning og modning og dermed oppnå bedre kvalitet (spesielt på skallet). Resultatene viser at det er mulig å påvirke settepotetenes egenskaper betydelig. Ulike sorter reagerer ulikt og ulike vekstforhold/sesonger virker inn. For den seine sorten Mandel, ser vi potensialet for å påvirke vitalitet, avling og modning svært tydelig.

Dersom potetprodusentene i Nord-Norge i enda større grad enn i dag oppnår modne, skallfaste poteter, kan dette øke grunnlaget for en større produksjon av lagringspotet i Nord-Norge.

Prosjekteier har vært produsentorganisasjonen «OTTAR» i Troms i samarbeid med Tromspotet, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i Tromsø (tidligere Bioforsk Holt) og Norsk landbruksrådgivning. Potetene som har vært med i forsøket er dyrket hos Olav Grundnes i Målselv i Troms.

Prosjektet er en del av en større nasjonal satsing: Økt konkurransekraft for norske poteter.

Prosjektet har vært finansiert med midler bevilget av Landbruks- og matdepartementet til Arktisk landbruk, forvaltet av Fylkesmennene i Nord-Norge i tillegg til egenandel fra NIBIO og Ottar. Totalkostnadene var på 66 300,-, hvor 60 000,- var arktiske tilskuddsmidler.

Kontaktpersoner:

Prosjektleder Kristin Sørensen ottar@tromspotet.no, telefon 992 99 460

Midler til utvikling av arktisk landbruk2

Dette er artikkel nr. 2 av i alt 25 i en serie som presenterer bruken av midlene til utvikling av arktisk landbruk og status på innvilgede prosjekter. Neste artikkel kommer 12. juli og handler om Arktisk lammekongress 2014. Totalt er kr 12 335 162 innvilget til 24 ulike prosjekter.

Midlene brukt i satsingen er bevilget av Fylkesmennene i Nord-Norge, av Sametinget og av Nordland fylkeskommune.

Det har vært to søknadsomganger, en i 2013 og en i 2014. Alle søknader er behandlet av styret for forvaltning av midlene. Styret består av representanter fra de tre Fylkesmennene, Sametinget, Bonde- og småbrukarlaget, Bondelaget og Norske reindriftssamers landsforbund. Det er styret som har fattet vedtak om fordeling av midlene. Satsingen har vært administrert av de tre Fylkesmennene.

Alle tilgjengelige midler er bevilget og det vil derfor ikke bli flere søknadsomganger.