Nedgang i lakse- og sjøørretfangsten i nordlandselvene - pukkellaksen på stedet hvil

Sesongen 2023 var uvanlig tørr og nedgangen er ikke knyttet spesielt til bestemte vassdrag, men ser ut til å være generell. Siden 2022 har totalt avlivet og gjenutsatt laks, sjøørret og sjørøye sunket med hhv. 12,8-, 2.9-. og 0.2 -tonn.

Fangstene for 2023 kan sammenlignes med bunnåret 2013, da det ble rapportert om en totalfangst av laks, sjøørret og sjørøye på hhv. 14,6-, 10,9-, 0,6 -tonn

Gytefisktellingene viste at kun 9 av 22 overvåkede vassdrag oppnådde gytebestandsmålet. Den regnfattige sommeren kan derfor ikke alene forklare de lave fangstene for sesongen 2023. Fangstinnsatsen (antall solgte fiskekort) var omtrent den samme for sesongene 2022 og 2023.

Fangstutvikling etter 1993 i sjø og elv

Fra 1993 til 2010 ble det innført strenge reguleringer av laksefisket i både sjøen og elvene. I samme periode er også antall kilenotfiskere i sjøen kraftig redusert.

Disse endringene, sammen med markert dårligere innsig av laks enn vi hadde på 1970- og 1980-tallet, ga svært reduserte fangster.

Fra og med sesongen 2021 ble det innført ytterligere reguleringer av sjølaksefiske. For Nordlands del betyr dette at det nå kun er tillatt å fiske med kilenot i Beiarfjorden og deler av Vestfjorden og Ofotfjorden.

Det er heller ikke lenger åpnet for utvida fiske på høsten og vinteren etter rømt oppdrettsfisk. I praksis er dermed sjølaksefiske med faststående redskap i Nordland tilnærmet faset ut.

Mer detaljert informasjon om sjølaksefiske med blant annet fangst fordelt på fylker og kommuner finnes på Statistisk sentralbyrå sine nettsider 

Figur 1. Innrapportert fangst av laks fra fiske med faststående redskaper i sjøen og fra sportsfiske med stang i elvene i Nordland. Med "sjø-utvida" menes fiske etter rømt oppdrettsfisk med faststående redskaper i sjøen på høsten og vinteren.

Fangstutvikling i elvefisket

De siste 30 årene har det blitt fisket og avlivet lite laks i nordlandselvene, noe som både har sammenheng med dårlig oppgang og et strengt kvoteregulert fiske fra og med 2008.

Fra 2010 har det kun vært tillatt å fiske laks i omtrent halvparten av våre 90 vassdrag med laksebestander. Samtidig har mengden gjenutsatt laks økt mye i flere av de største vassdragene.

Nyere undersøkelser i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at gjenutsatt laks i tre undersøkte elver har en overlevelse på i snitt 93 prosent. Ved forsøk med gjenutsetting i syv elver ble i snitt 13 prosent av laksen fanget på nytt i løpet av fiskesesongen.

Figur 2.Innrapportert fangst i kg av avlivet og utsatt laks, sjøørret og sjørøye. Fra og med 2008-sesongen har det vært pålagt å rapportere utsatt fisk i tillegg til avlivet fisk. Fra og med 2019 er også den svartelista pukkellaksen med i statist

Fra 1997 til 2005 økte fangstene av sjøørret i mange elver kraftig, og det er grunn til å tro at økningen hadde sammenheng med økte bestander.

Etter toppen i 2005, da det ble innrapportert en fangst på hele 26,3 tonn, har fangstene gått markert ned, slik at vi nå er tilbake på 1997-nivå. Det vil si en fangst på kun omtrent halvparten av fangstene på midten av 2000-tallet.

Sjøørretfangsten i 2014 var den lavest registrerte med en totalfangst (avlivet og gjenutsatt) på kun 8,3 tonn. I årene etter har det vært en liten økning til cirka 10 tonn.

Nedgangen i sjøørretfangsten er tydelig i mange vassdrag, ikke minst i Vefsna og Beiarelva som omkring 2005 var blant landets beste sjøørretelver.

I årene 2012-2017 har det ikke vært tillatt å fiske sjøørret i elvene i Vefsn kommune, ettersom elvene har blitt behandlet med rotenon for å bli kvitt lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Det har blitt åpnet for et begrensa fiske i Vefsna og Fusta fra og med 2018, men foreløpig er fangstene av sjøørret små. Med normalt fiske i Vefsna og Fusta ville sjøørretfangsten vært noen tonn høyere. Vi er imidlertid usikre på hva som skjer med sjøørreten i Nordland. Resultatene fra overvåking i elvene spriker mye.

Figur 3. Rapportert totalfangst fra vassdragene der avlivet, og gjenutsatt fisk av de ulike artene er summert.

En god fangststatistikk i kombinasjon med undersøkelser som videoovervåking av oppgang og gytefisktellinger (dykking) på høsten, gir mye kunnskap om bestandssituasjonen i de enkelte vassdrag.

Dette er et viktig grunnlag for arbeidet med å sikre og styrke fiskebestandene for framtida, blant annet gjennom å fastsette fornuftige fiskeregler.

Ingen økning i pukkellaks

Pukkellaksen er en fremmed fiskeart som er uønsket i norsk natur. Den hører hjemme i elver som munner ut i Stillehavet, og har spredd seg til Norge etter utsettinger i Nordvest-Russland.

Pukkellaksen er en trussel både mot våre naturlige fiskebestander og øvrig biologisk mangfold. Store mengder død pukkellaks påvirker vannkvaliteten i vassdragene.

Det har skjedd en kraftig økning i mengden pukkellaks som gyter i norske vassdrag siden 2015.

Fra 2019-sesongen er pukkellaks tatt inn i den offisielle fangststatistikken fra sportsfiske i vassdragene og fra sjølaksefiske med faststående redskap.

Pukkellaksen har en toårig livssyklus, og så langt er den kun tallrik i Norge i oddetallsår. I 2023 ble det rapportert om en fangst på 1102 pukkellaks fra sportsfiske og Prosjekt-utmark i vassdragene i Nordland. Neste store invasjon er ventet i 2025.

Figur 4. Pukkellaks tatt med harpun i Spildra. Fremmedarten er uønsket i norsk natur. Foto: Geir-Johnny Monsen / Prosjekt-Utmark.

Fangst i vassdragene i 2023

Laks

I mange vassdrag blir en stor del av laksen nå gjenutsatt. Nedenfor er en oversikt over de ti vassdragene med størst rapportert fangst av laks i 2023.

I årene 2015 til 2019 lå Beiarelva på toppen av laksestatistikken. Fra og med sesongen 2020 har Vefsnavassdraget passert Beiarelva.

Det er verd å merke seg at det i flere vassdrag nå blir gjenutsatt mer laks enn det blir avlivet. Dette er viktig for å sikre nok gytelaks.

Andelen gjenutsatt laks i store laksevassdrag som Vefsna, Beiarelva, Ranavassdraget, Åelva/Åbjøra, Saltdalselva, Fusta og Røssåga ligger nå på mellom 70 og 90 prosent.

Over halvparten av 3- og 2-sjøvinterlaksen består av hunnfisk. På grunn av utsettingspåbud eller strenge kvoter på laks større enn 65 centimeter (cirka 2,5 kilo) i mange av nordlandselvene, blir en stor del av den store hunnlaksen med mye rogn gjenutsatt og kan dermed bidra i gytingen på høsten.

Ranavassdraget er nå inne blant de tre beste elvene i Nordland, med en fangst på 974 kg. Det er gledelig at Ranavassdraget gjør det relativt bra i en ellers dårlig sesong for Nordland.

Figur 5. Smålaks. Foto: Tore Vatne / Statsforvalteren i Nordland.

Sjøørret

Fiske etter sjøørret er ikke kvoteregulert på samme måte som fisket etter laks. Det er nok hovedgrunnen til at det ikke blir gjenutsatt like mye sjøørret.

Nedenfor er en oversikt over de ti vassdragene med størst rapportert fangst av sjøørret i 2023.

Figur 6. Registrering av sjøørret i Drevja. Foto: Lars Sæter / Statsforvalteren i Nordland.

Sjørøye

Fisket etter sjørøye er også strengt regulert. I årene fra og med 1992 har rapportert fangst av sjørøye i Nordland ligget mellom 0,8 og 2,3 tonn. De siste årene har fangsten vært på ca. 1 tonn.

I 2023 ble det rapportert om en fangst på over 100 kilo i kun ett vassdrag. Det er Flostrandvassdraget i Rana med 186 kilo.

Figur 7. Sjørøye i gytedrakt. Foto: Morten Halvorsen.