Etablering og vedlikehold av kunstige sandstrender

Mange grunneiere langs kysten ønsker å etablere eller vedlikeholde sandstrender for å tilrettelegge for bading og fritidsaktiviteter i sine nærområder.

Utlegging av sand i sjøen kan i tillegg til å virke privatiserende for allmennheten, også påvirke biologisk mangfold negativt og føre til forurensning ved partikkelspredning.

Påfylling av sand for å etablere en kunstig sandstrand, og for vedlikehold av eksisterende sandstrender, er tiltak som kan kreve tillatelse, og eventuelt dispensasjon fra kommunen etter plan- og bygningsloven og fra Statsforvalteren etter forurensningsloven.

1. Vurdering av tiltaket etter plan- og bygningsloven

Kommunen vurderer, og avgjør hvilken saksbehandling som er nødvendig etter plan- og bygningsloven, og må ta stilling til både lokalisering, påvirkningen på omgivelsene og størrelsen på tiltaket.

1.1. Forbud mot tiltak i strandsonen

Etablering og vedlikehold av kunstige sandstrender omfattes ofte av forbudet mot tiltak i 100- metersbeltet i strandsonen, og vil da være avhengig av dispensasjon fra dette byggeforbudet.

1.2. Gjeldende plan

Kommunen må avklare om tiltaket er i samsvar med gjeldende plan og bestemmelser for det aktuelle arealet, eller om det er avhengig av dispensasjon fra gjeldende plan.

1.3. Vesentlig terrenginngrep

Påfylling av sand er ofte å anse som et «vesentlig terrenginngrep», og vil eventuelt være søknadspliktig. Søknadsplikten gjelder uavhengig av om tiltaket er i tråd med arealplan eller andre bestemmelser i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

1.4. Vurdering av skade/ulempe

Hvis kommunen kommer frem til at saken trenger tillatelse og/eller dispensasjon etter plan- og bygningsloven, må det vurderes hvilke potensielle skader eller ulemper tilført sand kan ha for miljøet.

2. Vurdering av tiltaket etter forurensningsloven

Å etablere en kunstig sandstrand, ved å tilføre sand til grunn eller vann, regnes som forurensning. Store mengder sand kan blant annet slamme ned områder med viktige naturkvaliteter.

Statsforvalteren kan gi tillatelse på gitte vilkår til å gjennomføre tiltaket ut fra en betraktning om at fordelene ved tiltaket er større enn ulempene for miljøet.

Den som planlegger å legge ut sand (tiltakshaver), skal sende en søknad til Statsforvalteren. Dette gjelder selv om tiltaket har fått tillatelse etter plan- og bygningsloven, eller eventuelt ikke er søknadspliktig etter denne loven. Statsforvalteren skal da vurdere om det er behov for særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11.

3. Avklaring etter andre regelverk

Å etablere en kunstig sandstrand kan også kreve avklaringer etter annet regelverk. Hvilken saksbehandling som er nødvendig, beror på forholdene i hver enkelt sak. I ferskvann må det ofte vurderes om tiltaket krever tillatelse etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag.

Kommunen bør samordne behandlingen etter flere lovverk. Det kan blant annet være nødvendig å vurdere tiltaket etter kulturminneloven og havne- og farvannsloven. Planer som berører vernet areal, trenger avklaring etter verneforskrift. I disse tilfellene bør kommunen avvente behandlingen etter plan- og bygningsloven.

4. Oppfølging av gjennomførte tiltak

Etablering av kunstige sandstrender uten ev. nødvendige tillatelser og/eller dispensasjon er ulovlig.

Kommunen er ansvarlig for, og har i utgangspunktet en plikt til å forfølge overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Statsforvalteren har myndighet til å følge opp brudd på forurensningsloven. I alvorlige saker kan Statsforvalteren anmelde forholdet til politiet.